Gratulerer med kvinnedagen

Vår ambassadør Hanne Formo blogger for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton i anledning kvinnedagen.  

Da Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton ble arrangert for første gang i 1969, et løp for studenter ved NTH, var det ingen kvinner på deltakerlista. Går vi 60 år fram i tid, til arrangementet i 2019, var det nesten like mange kvinner som menn på startstreken, av de 7700 løpeglade menneskene som deltok på en av distansene.

Ingrid Kristiansen var den første kvinnelige deltakeren på Trondheim Maraton i 1977, eller studentmaraton som det het den gangen. Mottoet hennes har vært: «slå flest mulig menn som stiller i samme løp».

I dag er det knapt noen som stusser over å se en kvinnelig løper her i Trondheim. Enkelte stusser kanskje mer på hvorfor noen orker å løpe rundt omkring i all slags vær og føre, og i tillegg påstå at de finner glede i det. Men hvilket kjønn denne personen er, oppfattes neppe som provoserende eller radikalt. Vi kvinner kan på lik linje som menn, delta på konkurranser og bevege oss fritt i singlet og shorts på varme sommerdager, rimelig trygge, uten frykt for å bli trakassert. Eller steinet for uanstendig oppførsel, for den saks skyld. Vi sier ofte at vi er heldige her i Norge. Selv om dette burde være en selvfølge overalt i verden.

Da undertegnede ble født, var det en liten kvinnerevolusjon på gang i Norge. Dette var tidlig på 70 tallet, da kvinnebevegelsen fikk fotfeste i mange miljøer – også i idretten.  Nå var det kanskje ikke idrettskvinnene som ropte høyest om feminisme. Men en del sterke kvinner gikk foran og skapte forbilder ved å bevise at de kunne prestere på høyt nivå.

Jeg skal ikke synse så mye om hvorvidt det er full likestilling i toppidretten i Norge i dag. Men jeg opplever at på mosjonsløpssida er det lite forskjell i kjønnsbalansen. Ifølge Norsk friidrettsforbund er det en 55/45 fordeling av påmeldte på landsbasis.  Da jeg selv meldte meg på Trondheim Maraton første gang, hadde jeg mange tanker om hvorvidt jeg kunne gjøre det, men ingen av de var at jeg ikke var en mann.  

Mange har vel hørt om Kathrine Switzer, som var den første kvinnelige maratonløperen under Boston maraton. Dette var i 1967, og underveis ble hun angrepet og forsøkt stoppet fra å fullføre. Ifølge intervjuer av henne selv, drev hun ikke på med bevisst kvinnekamp. Hun ville bare løpe en maraton. At det skulle vekke så stort raseri og sinne hos enkelte menn, var det som gjorde deltakelsen til en sak. Her hjemme skapte noen kvinner, med Gerd von der Lippe i spissen, et lite opprør med å melde seg på som menn under Holmenkollstafetten i 1972. To år etter ble det påmeldt 10 damelag.

Det stod altså ikke på kvinner som trente og drev med idrett her i landet. Grete Waitz deltok på 1500 meter i OL samme år. Kvinner fikk delta på de kortere distansene innen friidretten. Men det skulle faktisk ikke bli mulig for kvinner å løpe maraton i OL før i 1984.

Så nevnt i innledninga, hadde Trondheim Maraton bare menn på startstreken i 1969, med en liten gruppe studenter fra NTH.

Den første påmeldte kvinnelige deltakeren kom først i 1977, og det var ingen ringere enn Ingrid Kristiansen, som debuterte som maratonløper det året. Den gangen var hun 21 år og en aktiv skiløper. Hun skulle ha en langkjøringsøkt og meldte seg på studentmaraton sammen med mannen sin. Hun klokket inn på tiden 2 timer og 45 minutter, uten at hun tok ut sitt maksimale potensial, for hun hadde blitt rådet til å holde igjen de første milene. Denne imponerende innsatsen var Nordisk rekord. Og flere rekorder skulle det bli med årene.

Ingrid Kristiansen har vært en banebryter og har vist vei for damene på løpssiden. Hun har levd etter mottoet; «slå flest mulig menn som stiller i samme løp». Med sin konservative og litt forsiktige treningsfilosofi har hun opparbeidet seg solid erfaring igjennom 50 år i treningsmiljøet.

Ingrid Kristiansen har vært en foregangskvinne og banebryter for kvinner på løpssiden. Hun har en litt konservativ og forsiktig treningsfilosofi, og tipser alle utøvere til å bruke god tid på å trene seg opp til mengden en trenger for å løpe godt.

I dag er det på sin plass å si tusen takk til Kristiansen og alle kvinner som har vært slike gode forbilder, og som kanskje nesten uten å vite hvor stort det skulle bli, gjorde jobben med at det er en selvfølge at kvinner kan drive med idrett på både toppnivå og mosjonistnivå. For selv om det er få som kan måle seg med Waitz og Kristiansen i konkurransesammenheng, er det ikke lite helse som har kommet ut av det. 

Vi i Sparebank 1Trondheim Maraton er stolte over at vi er et folkearrangement som favner omtrent like mange kvinner som menn og ikke ekskluderer noen. Her er det plass til alle som vil utfordre seg, sette seg mål og oppleve gleden som løping gir, vi ønsker deltakere i alle former, kjønn og fasonger hjertelig velkomne.

Sånn helt til slutt er det likevel verdt å merke seg at det fortsatt er dominans av menn på den lengste distansen. På hel maraton i 2019, var det 417 menn og 69 kvinner på startstreken. Her håper i å se flere kvinner i årene som kommer. (Og like mange menn!) Jeg stiller, gjør du?

Til lykke med dagen!