TESTLØP 10 KM

I utgangspunktet skulle Tordenskiold løpet være den første konkurransen, for å se om vinterens trening har gitt fremgang. Men den ble desverre avlyst grunnet covid-19 situasjonen. Dermed ble løsningen et testløp på 10 km, og datoen ble den samme som når Tordenskiold løpet skulle gå.

Fordelen med et testløp er jo rett og slett å se om treninga har gitt fremgang, og den gir et veldig ærlig svar på nåværende form status. Samtidig synes jeg det er mere motiverende å gjennomføre et testløp sammen med andre, da blir det også mere likt en konkurranse situasjon. 

Før dette testløpet hadde jeg gjennomført en laktat profil test hos Løplabbet Trondheim, samt ei referanse økt med tanke på 10 km løp. Laktat profil testen ble gjort i april, og den ga positive svar. Det var gledelig, da jeg gjennom denne vinteren har hatt stor fokus på å løpe etter puls. Så jeg anbefaler å ha ei gps klokke der du kan følge med på puls, hastighet og distanse. Selv er jeg særdeles fornøyd med min Polar Vantage V2, den har gjort treninga mere inspirerende.

Ei uke før selve testen gjorde jeg ei referanse økt. Det var 4×2000 meter pluss 1×1000 m. Der 2000 meter dragene skulle ligge i god flyt, mens den siste 1000 meteren skal være hard. Det var 3 min pause mellom hvert drag. Denne økta ga en selvtillit boost, og viste at treninga har gitt resultater.

Tilbake til selve testløp dagen, og vi ble ikke bare 3 kompiser som skulle løpe. Men Hell Ultraløper klubb ville gjerne delta med noen løpere, samt stille med en fartsholder på 39.59.9! Det var heller ingen hvem som helst, men de stilte med Jo Inge Norum. En av Norges beste ultraløpere. Dette gjorde at testløpet ble tilnærmet lik en konkurranse, med samme positive nervøsitet i forkant og under oppvarming. Der alle hintet at de hadde tunge bein, kjente at det var noe smågrums i halsen og at målet var å få ei god økt i banken. 

Men hvem er det vi prøver å lure? 🙂 Når man stiller til et testløp, er det jo for å få svar. Når det kommer en fartsholder som skal løpe mila på 39.59.9, så betyr det at her skulle flere løpe for å klare sub40. For meg personlig så har jeg aldri løpt så raskt på en 10 km før, og å klare dette høythengende målet for mange mosjonister er også mitt mål i løpet av denne sesongen.

Jeg viste at jeg hadde lagt ned mange gode treningstimer, og hadde fått positive svar fra både laktat profil test og referanse økt. Her var det bare å kjøre på!

Før starten gikk, så var det flere som ønsket å holde ryggen til fartsholderen. Jeg ville ha en billig som mulig reise slik at jeg bestemte meg for å legge meg i midten av gruppa. I løpet av de første kilometerene hadde jeg fokus på gi meg selv gode tilbakemeldinger slik som at dette tempoet var lett, og at beina var gode. Ved vendig 5 km, så hadde det gått overraskende lett å følge gruppa. Jeg viste at jeg balanserte på en knivsegg. For hvis kilometer tidene bare hadde blitt et par sekunder raskere viste jeg at melkesyra ville komme raskt.

Fartsholderen holdt jevne kilometer tider, men når vi hadde passert 6 kilometer begynte jeg å kjenne at dette ble mindre komfortabelt å ligge i feltet. Jeg måtte ha fokus på at det var mindre enn 20 min løping igjen, måtte jobbe med meg selv å bite tennene sammen. Når det var igjen 2 kilometer lå jeg sist i gruppa, og beina kjentes ut som tømmerstokker. Der og da er det lett å tenke at det kun er trening, og gå tilbake til komfortabel fart.

Men heldigvis ville hodet mer enn beina, og klarte å overbevise beina med å fortsette. Jo Inge gjorde en fabelaktig jobb som fartsholder, og pushet på den siste kilometeren.

Jeg passerte målstreken på 39.58, sub 40 på mila. Endelig satt den der, for en glede og mestringsfølelse som går gjennom kroppen til en vanlig mosjonist. Nå er det bare å få til dette på et løp.