Ferie og hverdagsrutiner

Nå er tiden for sommerferie. Det er tiden vi skal gjøre andre ting. Vi skal gjøre ting vi liker, uten å kjøre regime, avtaler eller benytte oss av må/bør/skal. Det er tiden for at rutinene brytes. Noe som vi trenger iblant. Når vi gjør dette, er det også viktig at vi husker på at strukturene som skjelett, muskulatur og sener er adaptive – også når vi hviler. De tilpasser seg det livet vi lever. Skal du for eksempel gå mye i fjellet i sommer får du god trening på kondisjonen. Men, selve støtbelastning som løping innebærer, blir ikke stimulert på samme måte. Dermed kan det være en ide å ikke kjøre terskeløkter den første uka etter ferie, men heller økter med lav til moderat intensitet.
Andre ønsker kanskje å bruke ferien på å trene mer. Dette kan medføre en plutselig økt belastning hvor man ikke får tilstrekkelig med restitusjon. Sjansen for skade på strukturer øke.

Et nøkkeluttrykk er «for mye, for tidlig». Mange kjenner på behovet for å få opp treningsmengden raskt etter ferie. Her finnes det sjelden snarveier. Fysiologien bestemmer eget tempo for økt toleranse til belastningen. Dette avhenger av mange faktorer, både interne og eksterne. Ernæring, stress, søvn og underlag er eksempler på noen.

Gjør deg opp en mening om dine endringer i ferien. Har du tatt helt fri? Har du en redusert treningsmengde? Trent alternativt?
Om noen av disse treffer deg, og endringene har hatt en varighet over 2 uker, kan man med fordel kjøre 2 uker +/- med opptrapping til kjent mengde.
Etter ca 4 uker med økt belastning, anbefaler vi en restitusjonsuke, hvor man trener alternativt eller tar noen hviledager. Dette kan være skadeforebyggende, hvor strukturene får adaptere seg den belastningen de har blitt påført. Ta skinnebenet som eksempel, dette er på sitt svakeste 3-4 uker etter økt løpsbelastning.

Dette er på generell basis, vi er alle forskjellige og har ulike utgangspunkt. Lytt til kroppen din!

Comments are closed.

Translate »